Vaksiner

Influensavaksine for året:
https://www.fhi.no/va/influensavaksine/

Oversikt over vaksiner du har fått:
https://helsenorge.no/vaksiner/mine-vaksiner

Hvilke reisevaksiner som anbefales for reisemålet ditt, og hvordan du kan beskytte deg på reisen:
https://www.fhi.no/sv/vaksine/reisevaksiner/

Lenker

Bytte fastlege:
https://helsenorge.no/behandlere/bytte-av-fastlege

Du som pasient må gi beskjed til det legekontoret du bytter i fra, at de må oversende din legejournal til ny fastlege. Dette skjer ikke automatisk.

Pasientreise:
https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser

Retningslinjer for dokumentasjon av fravær av helsegrunner ved videregående skoler

Det kreves legeerklæring ved fravær ut over 10 % ved videregående skoler. I henhold til regelverket så skal elev varsles dersom vedkommende står i fare for å overskride fraværsgrensen. Legetjenesten i Gausdal kommune forutsetter at det som hovedregel dokumenteres utsendt varsel før utstedelse av legeerklæring.

Følgende retningslinjer ligger til grunn for fastlegenes praksis med utstedelse av legeerklæring for
fravær ved videregående skole:


1. Ved behov for legeerklæring skal det som hovedregel fremlegges kopi av varselbrev.
2. Ved behov for legeerklæring må eleven kontakte fastlege samme dag de har fravær. Dersom de ikke får time samme dag skal det dokumenteres i journal at de har søkt legehjelp.
3. Elever med behov for medisinsk tilsyn skal få dette uavhengig av om de har behov for legeerklæring eller ikke. Elever som primært trenger medisinsk tilsyn skal ikke bestille time for legeerklæring.

Ved sykdom mer enn tre dager i strekk kan skolen kreve legeerklæring fra 4. dag. I så fall må legekontoret kontaktes for vurdering på 4. fraværsdag. 

Våre vanlige blodprøver

Her følger en kortfattet oversikt over hva det skjuler seg bak noen av disse mystiske blodverdier. Først litt generelt om blodprøver.

«Jeg ønsker at alt skal tas».

Det er et ønske vi ofte hører, men det er aldri nødvendig og det er direkte galt å gjøre det! Blodprøver tas målrettet. Uten en god samtale rundt helseproblemet, gir det ingen mening i å «krysse vilt» på rekvirerings-blanketten. Rent statistisk sett vil en av 14 blodprøver alltid være utenfor «referanseområdet», selv om det for deg er «normalt». Se under.

«Referanseverdier»

Det er et begrep som står på mange svarskjema. Dette er ikke det samme som «normalt» eller «ønskelig». En referanseverdi er et intervall som 95% av det norske folk holder seg innenfor. Et godt eksempel er kolesterol, som vi i Norge stort sett har for høye verdier for. Referanseområdet for en voksen kan være mellom 3,9 og 7,8, mens ideelt sett burde den vært under 5,0 og der er de færreste av oss!

«Hematologi» er forenklet sagt prøver som kommer fra «fullblod», altså slik blodet tappes fra deg, hvor både blodceller og serum er tilstede.

Hb. Hemoglobin. I «gamle dager» kalt blodprosent. Viktig der er at du har den samme Hb sett over tid.

Leukocytter. (LPK, Hvite, WBC). Hvite blodlegemer er våre «beskyttelsesceller». Mange forskjellige typer.

Diff. Her deles Leukocyttene inn i granulocytter, lymfocytter og monocytter, som har forskjellige roller i forsvaret vårt.

Erythrocytter. (RBC, Røde). Røde blodlegemer som bærer hemoglobinet rundt i kroppen for oksygentilførsel fra lungene ut til vevet og avfallsgasser tilbake til lungene.

MCV/MCH. Egenskaper ved de røde blodlegemer som kan fortelle oss noe om hvorfor Hb er for lav (eller høy).

Trombocytter. (PLT, plater). Blodplatene har som viktig funksjon å stoppe blødninger. Øker ofte ved infeksjoner, faller ved bruk av enkelte medisiner eller andre årsaker.

HbA1c (Glykohemoglobin, GlykoH). Brukes i kontrollen av blodsukkeret. Kalles ofte (feilaktig) gjennomsnittsblod-sukker, men er egentlig en prosent verdi. Hvis HbA1c er 5,5, betyr det at 5,5% av de røde blodlegemer har en sukker-enhet festet t il seg. Brukes som et mål på hvor høyt ditt blodsukker har vært de siste 2-3 måneder.

SR. (Senkning). Gammel kjenning! Ditt fullblod settes opp i et høyt tynt rør og så pakkes blodlegemene sammen i bunn. En kortere (lav senkning) eller lengre (høy senkning) søyle av serum kan sees over blodlegemene. En meget uspesifikk prøve, men kort sagt brukes den i utredning av enkelte infeksjoner og flere leddgiktsykdommer.

Sykemelding

En arbeidstaker har plikt til å sette seg inn i reglene for bruk av egenmelding og om når det er krav om sykmelding fra lege. Sjekk derfor først: Egenmeldingsregler. Det er klare regler for hva som kreves for at en lege skal kunne skrive sykmelding. Det forlanges en gyldig medisinsk diagnose, – som dokumenteres i din pasientjournal.

For utstedelse av sykmelding kreves legekonsultasjon. – Legen kan ikke skrive sykmelding tilbakevirkende i tid.
Fra den dagen vi har registert en henvendelse, kan imidlertid sykmelding skrives, selv om konsultasjonen utsettes noen dager. Husk å gi klar beskjed ved timebestilling dersom du trenger sykmelding, og be eventuelt om at henvendelsesdato blir notert.
Forlengelse av sykmelding Hovedregelen er at forlengelse av sykmelding skjer i forbindelse med ny legetime.
Ved avtale med legen kan forlengelse av sykmelding gjøres uten ny legekonsultasjon. Det må foreligge en klar avtale med legen om en slik forlengelse av sykmelding.
Barns sykdom For fravær på grunn av barns sykdom er det et annet regelverk enn for sykmelding. Foreldrene skal da ikke ha sykmelding. Arbeidsgiver kan eventuelt be om dokumentasjon på barnets sykdom, men dette vil likevel ikke gi rett til mer enn lovens tillatte antall fraværsdager med lønn per kalenderår.

Førerkortattest

Bestill time i god tid før førerkortet går ut.

I forkant av  legetimen kan du fylle ut skjema som du enten laster ned og skriver ut selv, eller få skjema i resepsjonen.

Førerkortattest koster 650,- går ikke på frikort.

Skjema finner du her